HMS

Har du fått ubudne gjester?

07.05.2018 (Oppdatert: 07.05.2018) ,  Ola Fiskvik | Nyhet

Denne vinteren er det observert større rotteplager enn normalt i enkelte områder. Det er viktig at både gårdbrukere, bedrifter, kommuner og boligeiere tar dette på alvor og straks setter i gang nødvendige tiltak for å bekjempe rottene.

Rotta trives overalt der mennesker holder til, og først og fremst i fuktig miljø som for eksempel kjeller og avløp. Rottene graver og gnager ut store og lange gangsystemer. I gangsystemene bygger de større kammere der de legger opp matforråd eller har bo. En rotte er altetende og en alvorlig smittespreder.

Verdt å vite om rotter:

  • En rotte kan ta seg gjennom et 20 mm lite hull, tilsvarende diameter på en en krone
  • En rotte kan klatre flere etasjer på innsiden av et loddrett avløpsrør
  • Ett rottepar kan i teorien gi opphav til 800–1 000 nye individer på under ett år
  • En rotte lever i 1-3 år
  • En rotte kan hoppe én meter
  • En rotte kan bli 25 cm lang, halen kommer i tillegg

Vanlige problemer

Den lever i og omkring plasser hvor det finnes avfall. De trives godt i avløpssystemer, avfallsplasser, fjøs og lagerrom. De kan også slå seg ned i våre hus hvor de kan gjøre skade. Utette rørgjennomganger og vegger gir rottene fri tilgang til bygninger.

Tips og råd utendørs

Man kan minske risikoen for å få rotter i bygninger med følgende tiltak:

  • Tett hull i bakken
  • Sett metallnetting på hull og ventiler. Maskestørrelsen bør være på 5 mm
  • Fjern busker og planter som vokser langs veggen
  • Hold gresset kort
  • Fjern klatreplanter langs vegger
  • Ikke stable ved, skrot eller for langs husvegger
  • Ikke mat fugler. Dersom du ønsker å mate fugler sørg for å fjerne rester på bakken regelmessig
  • Ha lokk på søppeldunker. Kompost settes lengst mulig vekk fra huset.

 

Tips og råd innendørs

  • Kontrollér driftsbygninger regelmessig. Spesielt kjellere, lagerrom og talle
  • Rengjør skurtreskeren før lagring
  • Hold det rent i fjøs, stall og lagerrom, lagre ting utilgjengelig for rotter.
  • Kontrollér luftrør fra toalett til tak. Dette er en vanlig vei rotter kan komme inn
  • Pass også på dyrefôr og korn. Lagre det utilgjengelig for gnagere.
  • Legg stearinlys i skuffer når de ikke brukes, da rotter kan spise stearin
  • Pass på at sluk har vann i vannlåsen og at det er rist på sluket
  • Kontroller rørgjennomganger
  • Hold dører lukket
  • Tett overgang mellom grunnmur veggkledning

Bekjempelse

Ved bekjempelse av enkeltrotter eller små grupper er feller best. Dermed unngås bruk av gift som kan komme på avveie, og man unngår at døde rotter gir lukt. Dersom store, etablerte rottesamfunn skal bekjempes kan feller virke mot sin hensikt. Man får tatt noen rotter, men så har rottesamfunnet lært seg luktene på fellene, og unngår disse luktene i framtida. Når man da går over til rottegift vil det ofte være noen av de samme luktene på rottegifta som på fellene (lukt fra lageret, lukt fra bilen eller lukt fra hendene til den som setter ut gift og feller), og dermed er rottene advart også mot giften.

Dersom rotter har tilhold i et område øker rottebestanden inntil all tilgjengelig mat blir utnyttet. Når bestanden er så stor at det ikke er mat til flere rotter, blir det likevel født flere rotter. Disse rottene må søke vekk fra rottesamfunnet for å finne mat. En fast rottebestand vil kontinuerlig produsere nye rotter som sprer seg til nabolaget. Derfor bør man alltid bekjempe forekomster av rotter. På steder med mye rotter er det viktigste tiltaket å redusere mattilgangen. Dernest bør det settes ut rottegift som dreper overskuddet av rotter slik at det ikke utvandrer rotter til nabolaget. Ultralyd har vært forsøkt mot rotter uten at effekt kan dokumenteres.

Ta kontakt med et skadedyrsfirma for å få bistand til bekjempelse med gift.

Aktuelle firma er blant andre Rentokil, Boss, Pelias og Anticimex. Agrol har en avtale med Rentokil om skadedyrkontroll i landbruket.

Bygningsskader fra rotte

Skader på bygninger fra rotter kan deles i:

  1. Gnag på elektriske kabler (brannskader)
  2. Gnag på telefon/datakabler (driftsstans)
  3. Gnag på vannrør og soilrør (vannskader)
  4. Ødelagt plast/dampsperre (kondensskader)
  5. Lukt fra døde rotter eller av rottelort/urin/bol
  6. Flat-tråkket eller fjernet isolasjon (nedsatt isolasjonsevne)
  7. Smittefare der rottelort/urin ligger åpent eller der det kan drysse ned i oppholdsrom
  8. Allergireaksjoner på områder etter rotteaktivitet
  9. Estetiske skader (gnagehull i treverk/plater etc)

Smitte

Aktuelle sykdommer spredd av gnagere i Norge er:

Leptospirose (Leptospira interrogans, Weils sykdom), bakterie som spres gjennom urin fra smittede rotter og husdyr. Forekommer sporadisk i Danmark og Sør-Sverige, sjelden i Norge.

Salmonella (S. enteritidis og musetyfus, S. typhimurium) spres av lort fra rotter, mus, fugl, og andre dyr via infisert mat og drikke eller innåndet støv.

Yersinia enterocolitica er en vanlig mageinfeksjon i Norge som kan ha sammenheng med rotter.

Harepest (tularemi, Francisella tularensis) og

Musepest (Nephropathia epidemica, puumalavirus) er vanlige i Norge. Harepest spres gjennom kontakt med døde lemen, mus, hare og bever, musepest av lort fra rødmus og klatremus. Begge mikroorganismene er påvist i brunrotte i andre land.

Aktuelle lover og forskrifter:

  • Forskrift om skadedyrbekjempelse
  • Forskrift om fôrvarer
  • Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften)
  • Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)

Kilder: Anticimex, Rentokil og KSL

Artikkelen er skrevet av ola.fiskvik@nlr.no

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.