Kjøttfe er ikke alltid like vant med mennesker som melkekyr, siden de ikke har den tette kontakten med mennesker som melkekyr har. I beitesesongen kan dyrene være ute på beite i skog og mark og oppe på fjellet i mange måneder. Dette gir et spesielt ansvar for produsentene når det gjelder turgåere.
Rettighetene til turfolk har sterk forankring i norsk lov; men dessverre er kunnskap om dyrs atferd begrenset blant mange turgåere.
Kyr som går sammen med sine kalver, har et sterkt beskyttelsesinstinkt, noe mange turgåere ikke nødvendigvis er klar over. Store okser kan også forekomme i en sånn flokk, men kyrne kan hende viser mer aggresjon, mtp. å beskytte avkommet. Enkelte kjøttferaser har kyr på størrelse med okser fra enkelte melkeraser. Så ei diger ku kan nesten oppfattes som en okse. Samtidig som beitende dyr holder vegetasjonen nede, og dermed gjør det enklere for turgåere til å bruke stiene og nyte utsikten, kan manglende kunnskap føre til uheldige situasjoner. Av og til kan vi lese i aviser og på sosiale media om personer som har blitt angrepet av ammekyr, og dette kan føre til at en bonde får et dårlig rykte. Ytringsfriheten står også sterkt, og folk tillater seg både saklige og usaklige kommentarer i sosiale medier. Noe som igjen kan føre til uberettiget bygdesladder for en gårdbruker.
Hva kan en så gjøre for å unngå konflikter?
Konseptet bak generell HMS - tankegang er: Finne ut av eventuelle farer/ubehageligheter på forhånd! HMS - objetet i dette tilfellet blir da turgåeren. Det kan være greit å ha tenkt gjennom potensielle problemstillinger og evt. muligheter for konflikter i forkant av beitesesongen. Om bonden eier et godt stykke utmark der dyrene skal beite, så er bonden berettiget å kunne ha buskapen der. Noe annet ville være merkelig. Bonden bør kanskje samtidig ta innover seg at hans/hennes utmark er, og skal være, tilgjengelig for alle turågere. Sånn er det jo bare. Da ligger det gjerne i kortene at det kan by på noen utfordringer, og sannsynligheten for møte mellom buskap og turfolk er stor.
Forberedelser og informasjon
Da kan det være lurt med noen forberedelser, og gi informasjon i forkant, slik at nærmiljøet er klar over endringene i sine turområder. For en turgåer vil det være nyttig å bli utstyrt med noen forhåndsregler, i tilfelle man skulle komme nær dyreflokker. Er turgåere godt opplyste og advart, så bør turgåere strengt tatt ha et eget ansvar for å unngå å havne i situasjoner. Ansvar for egen sikkerhet, og ansvar for å ikke forstyrre buskap som lever ute i det fri. En stresset og skremt turgåer, som kjeppjager ei godt drektig ku, kan muligens få konsekvenser for dyret mtp. avkommet, og bonden kan miste et kommende individ i flokken. Samtidig vil det resultere i et økonomisk tap. Situasjonen er dermed uheldig for begge parter.
Sett opp plakat
Å gjøre en jobb i forkant av sesongen, sette sin lit til god kommunikasjon i lokalavis og f.eks. diverse lokale facebookgrupper vil sannsynligvis føre til at man er langt på vei med å utføre sitt ansvar som gårdbruker. Supplerer man i tillegg med et brukbart antall plakater, på parkeringsplasser, hovedstier i skogen og andre strategiske plasser, så kan man med god samvittighet klappe seg selv på skuldra over godt utført arbeid. Eksempler på plakater er Tyr sin beiteplakat og plakat av kuvettreglene.
Muligens gå seg en tur utpå sommeren med en støttårv eller hekkesaks, og sørge for at skilting er fortsatt godt synlig. Bonden bør holde oppsyn med flokker regelmessig, og følge med på hvordan dyrene reagerer på besøk. Men det vil være naturlig nok ikke bli hver bidige dag. Er det dyr ute på beite som har avvikende atferd, som f.eks. startet dagen etter bondens tilsyn, så vil bonden ikke nødvendigvis fange opp dette med en gang. Her kan man spille på lag med lokalbefolkning, for et felles mål om god dyrevelferd. Turgåere kan være gode informanter når det gjelder f.eks. haltende dyr. En telefonsamtale fra folk som ringer for å melde om noe som ikke er som det burde være, kan være kjærkommen hjelp for bonden.
Opptre saklig
En bonde sitt yrke er til tider meget synlig utad, som f.eks. med mange dyr på beite i både innmark og utmark. Nordmenn er også ivrige til å gå tur, hvor enn det skulle være. Bonden kan da være i en utsatt posisjon, ift. rykteflom med negativt innhold. Det kan være greit å være forberedt på at det kan komme ubehagelige kommentarer fra folk som bruker området. I en sånn situasjon kan det være hensiktsmessig å komme med tilsvar, som er opplysende og nøytralt. Har bonden på forhånd gjort en ryddig og solid jobb med kommunikasjon og skilting, så bør det være godt grunnlag for å roe gemyttene og virke konfliktdempende. I en konfliktsituasjon vil man forhåpentligvis ha en god del av bygdefolket på sin side, dersom man har sitt på stell.
Annbjørn Husby
