HMS

Beredskapsplan –en forsikring for din gård

17.10.2017 (Oppdatert: 18.10.2017) , Linn Thorud

Beredskap betyr å være etterpåklok på forhånd. Det lønner seg alltid å tenke gjennom situasjoner som kan oppstå og være forberedt på uønskede situasjoner.

Det å vite hvordan du skal håndtere krisesituasjoner er en viktig forsikring for gården din. Foto: Lars Uvsløkk NLR Trøndelag

Noen bønder er veldig flinke til å tenke beredskap på egen gård og har gode rutiner for dette. Der det har oppstått en uønsket hendelse og hvor beredskapen har vært i orden, kan de det gjelder opplyse om at det har vært til stor nytte. I mange tilfeller helt avgjørende for den videre drifta av gården.

Hva er hensikten med en beredskapsplan

Hensikten med en beredskapsplan er at man skal kunne handle korrekt dersom en uønsket situasjon skulle oppstå for å kunne verne om liv, helse, verdier og miljø. Beredskapsplanen vil være ulik fra gård til gård ut fra produksjonen og risikoen på den enkelte gården. Felles for alle er at alle på gården må involveres og være godt kjent med den.

En beredskapsplan skal brukes dersom det oppstår en kritisk situasjon på gården. Det kan være ved brann, ulykke eller sykdom. Det kan ramme bonden selv, de ansatte, familien eller besøkende. Man tenker ofte beredskap i forbindelse med brann og mange har vært bevisst på dette. Men det kan også oppstå andre hendelser som vil påvirke drifta på gården i stor grad. Beredskap i forhold til smittefare er svært aktuelt i dag. I noen tilfeller kan smitte inn i husdyrbesetningen føre til at besetningen må saneres. I noen produksjoner kan for eksempel strømbrudd være en kritisk situasjon med tanke på ventilasjon i husdyrrom. Andre gårder er utsatt for naturskader som for eksempel flom. Sykdom hos bonden som gjør at hun ikke kan gå i fjøset en periode er også en hendelse som gjør drifta av gården mer sårbar. Det er veldig viktig og nyttig for gårdens videre drift at man har tenkt gjennom hvordan man håndterer ulike situasjoner dersom de skulle oppstå.

Hvordan komme i gang

For å komme i gang med å lage en beredskapsplan kan det være lurt å få med seg HMS rådgiveren som kan hjelpe til med å vurdere risiko og komme med ideer til hvordan dette kan gjøres. Beredskap kan også være et tema på en samling med flere bønder. Se våre foredragsider for hvordan et slikt opplegg kan se ut.

Materiell for beredskapsplan

Dersom du er usikker på hvordan du skal lage en beredskapsplan for din gård kan du få noen råd via KSL og Matmerk. Der kan du også finne beredskapsplakaten til KSL Matmerk som er et ledd i en beredskapsplan på gården.

 

Utarbeidelse av beredskapsplan

Formålet med en god beredskapsplan er å sikre at alle involverte har en klar forståelse for hva som skal gjøres dersom en krise oppstår.


1. Lag en skisse over området på en beredskapsplakat (bestilles fra KSL). Tegn inn alle bygninger og alt som kan påvirke arbeidet i en nødsituasjon, slik som stoppekraner, olje/gass, sikringsskap osv.

2. Lag en beskrivelse for hvordan og når du skal kontrollere forskjellige ting i bedriften (rutinebeskrivelse).

a Brannvarsling (se veileder i KSL)
b. Brannslukkere (se veileder i KSL)
c. Intern el-kontroll (skjema for egenkontroll i KSL)
d. Annet teknisk utstyr og maskiner

3. Foreta en vurdering av gården med fokus på hva som kan gå galt (risikovurdering). Tenk på: hva gjør jeg hvis …?

a. Brann
b. Ulykker
c. Fysiske ødeleggelser som følge av f.eks. vær/storm/flom
d. Strømbrudd
e. Mangel på- eller forurensing av vann
f. Mangel på- eller forurenset/bedervet fôr/mat
g. Sykdom, både egen og hos eventuelle ansatte
h. Streiker som kan påvirke drifta. F.eks. transportstreik etc.

4. Ved Brann:

a. Sikre personer, oversikt – er det avtalt fast møtepunkt?
b. Varsle, den som oppdager varsler brannvesen, andre som skal varsles?
c. Hvem er tilgjengelig for hjelp?
d. Hvilke andre hjelpemiddel finnes? Vannkilder, redskap for åpning av dører, evakuering av dyr osv.
e. Oversikt over hva som finnes av farlige ting i bygning (ref.: beredskapsplakat)

5. Ved ulykker med personskade:

a. Vurder alvorlighetsgrad
b. Ved alvorlig skade, ring 113
c. Hvem har førstehjelpskompetanse på stedet?
d. Andre som skal kontaktes? Pårørende, politi, arbeidstilsyn? Ved skade på avløser, kontakt avløserlaget, de har egen rutine for oppfølging.
e. Videre arbeid?

6. Ved feil på levert vare (eller mistanke om feil)

a. Hvem varsler?
b. Hvem skal varsles? (F.eks. ved antibiotikamelk på tanken, for tidlig høsting etter sprøyting, e.l.) Viktig å ha en oversikt over hvor varer er levert.

7. Er det spesielle hendelser eller situasjoner som krever ekstra sikkerhet (ut over det som er nevnt i punkt



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.